Atrikkel

En varig nedgang i kollektivreiser som følge av koronapandemien medfører et betydelig inntektsbortfall for kollektivselskapene. For å opprettholde et godt kollektivtilbud må inntektsbortfallet motvirkes, eller offentlige midler må omdisponeres fra andre formål.

Nye former for prissetting kan bidra til å øke både reiser og inntekter, og samtidig redusere trengsel.

Koronapandemien har snudd kollektivtransporten på hodet. Myndighetene oppfordrer nå folk til ikke å reise kollektivt, og folk endrer reisevaner raskere enn noen knapt kan huske.

På lang sikt kan det bety at gårsdagens virkemidler er lite egnet til å møte morgendagens utfordringer.

Reisebortfallet som følge av pandemien har gitt et inntektstap på nesten en halv milliard kr (SSB 2020). I tillegg viser en ny undersøkelse fra Urbanet Analyse (UA-rapport 137/2020) at pandemien vil medføre en varig nedgang i reiser, og Betanzo og Norheim (2020) beregner at kollektivtransporten kan tape inntil 2,3 mrd. kr årlig i reduserte billettinntekter i etterkant av koronapandemien. Både fordi flere blir engstelige for å reise trangt og fordi flere vil benytte hjemmekontor.

Utfordringen vil være å kunne finansiere et best mulig kollektivtilbud og tilby billettslag som bedre møter de nye reisevanene. Her vil takstene være et viktig virkemiddel for å motvirke inntektsbortfallet og møte nye trafikantgrupper.

Tidsdifferensierte takster motiverer trafikanter til å reise utenfor rushtidsavgangene og mer fleksible billettslag kan møte av og til-brukernes behov.

Her kan du lese hele artikkelen i Samferdsel: